NORB

“Far” Jason D´ancona er gått bort (1962 – 2014).

NORBs daglige leder og faderlige hjerte er borte, men minnene er vi mange som deler. Ord blir ikke fattige, men mange nå når Jason er død.

Sommeren 1988 brakte Jason D’ancona og Anders Slaatsveen liv i NORB, som hadde ligget i dvale etter at totalforbudet mot skateboard ble innført og håndhevet. Anders jobbet i folkeaksjonen mot hasj, og i 1988 så han hvordan mange ungdommer dyrket skating til tross for forbudet. Organisasjonsmannen med øyne for gutta i gata fant veien til Frogner-rampen bak Vigelandsparken. Med tillatelse fra myndighetene hadde Oslo Skateboard Society satt opp en vertramp der det var gitt tillatelse til å skate. Skateboard hadde den gang dedikerte miljøer i bl.a. Molde, Stavanger og Hamar, men Frogner-rampen ble episenteret for skateboardkulturen i Norge. På rampen fant Anders skaterne og rampbyggerne Jason D’ancona og Thomas Ørbeck, med flere. Et anarkistisk miljø, dyrket av subkulturen – hånet av hvermannsen. Skating var ikke kult i Norge den gang, men Frogner-rampen var stedet skatere dro til, og de var mange. Jason ville bygge ramper, og hadde tegninger og råd å gi. Sammen restartet han og Anders NORB på Anders kontor. Den praktiske tilretteleggingen ble en katalysator for et voldsomt engasjement fra Jason. Første opplag av «bygg ramp hefte» var utsolgt før det var ferdig trykket. Jason startet og skrev medlemsbladet «rullebladet», som i lys av at skating var forbudt ikke kan sies annet enn å være en fantastisk tittel. Fra 1988 til 1993 brakte Jason skatekulturen sammen med NM inne på Jordal Amfi 1990, og utallige snekkeruker over hele Norge. Med over 100 mer eller mindre organiserte klubber registrert i NORB ble det gjort en historisk innsats på et tidspunkt vi trengte det mest. Alle ville skate, og Jason ga sin tid. I styret, og arbeidet med bl.a. klubbheftet bidro også Jasons kjæreste Berit Spillebrok. Tidvis hjemme alene når noen trengte Jason for å få bygget godt. De var samboere i ni år og fikk i 1993 datteren Amanda. Det fineste øyeblikket i hans liv sa han om å møte Amanda første gang.

Jason trivdes nok mer i virkeligheten med snekkerbelte og stikksag, fly-away hjelm og islender, enn bak kontorpulten. For det er her ordene blir mange. Nå når Jason er borte kommer de. Skaternes fortellinger om den vennlige fagmannen Jason, som de har møtt. Snakket med. Fått post fra. Bygget ramp med. Sett skate og skatet med. Fått hjelp av. Jason tok seg av oss alle. Jason så deg når du snakket med ham, smilte og lo, og var utrettelig i sin innsats med å bidra skape gode vilkår for skating. Felles for fortellingene er Jason som lytter og hjelper. Han som bidro til at drømmen ble virkelig. En trygg og personlig nærhet som fra ens egen far.

Vi har mistet en mann med et enormt stort hjerte. Uten Jason hadde det sett annerledes ut da. Antakelig også nå. Vi er takknemlige for at vi alle fant skating, og tiden vi fikk dele med deg Jason.

Hvil i fred, vår alles Jason D’ancona.

 

På vegne av NORB styret og skatere i Norge – Fritjof C Krogvold.

(Foto: Tommy Solstad).