Nyttårstale, et forsøk på å oppsummere 2016

Posted on Posted in NORB

Ja da nærmer 2016 seg mot slutten. Det har vært travelt, men også et svært lærerikt år.

Vi hadde den største oppblomstringen av skateparker i manns minne i landet i 2015, og det ser ut til å bare å fortsette. Dugnadsånden er til å ta og føle på, da folk får ting gjort, om det så er å bygge vertramp på kronerulling i Notodden, skape en skikkelig skatepark eller innehall så mange andre steder i landet.

På vinteren i år kom X-games til landet, noe som engasjerte voldsomt. Jeg synes fortsatt det er merkelig når mange som ikke er skatere, mener noe om skating. Skating har blitt kult, og det ikke lenger bare vi som skater som har enerett på å uttale oss om skating lenger.

Under X-games, fikk vi nyss om at skate i OL kom til å bli en realitet. Spøkelset fra 2006 hadde gjenoppstått, og vi klarte ikke helt å skjønne hvordan dette skulle gå, da det ikke var en eneste organisasjon som representerer det internasjonale skatemiljøet. Vel, vel tenkte vi får ta et møte med Heiberg for å spørre om det var noe i det. Han kunne allerede si i april at det bare var en liten formalitet som stod igjen. Vi ble litt spørrende til dette og litt skremt, da vi syns det var en “pretty big” formalitet for vår del.

Men ja, etter noen dager med selvransaking, bestemte vi at dette ikke bare kunne gå oss forbi, for da mister vi skateboard. Om OL skulle bli en realitet, da skal i alle fall NORB gjøre det som kan gjøres for at skaterne skal ha påvirkning. Vi la en plan, fikk med vår samarbeidspartner Nordic Arena til å bli med på laget, og etter kort tid fikk vi mulighet til å ønske norsk skatings første generalsekretær, Henning Braaten velkommen!

Sammen fikk vi til flere møter med NIF, Olympiatoppen, antidoping Norge og mange andre faglige folk i den norske idretten. Det var en bratt læringskurve, og vi tenkte som sådan at det er bedre å være klok og skeptisk, enn kunnskapsløs og skeptisk. Jeg tror vi har kommet ett sted midt mellom. Vi har aldri vært en idrett, og det er ikke mange som forventer at skateklubbene i Norge, eller NORB, bare skal hoppe rett inn.

Vi fikk til et fantastisk NM i Stavanger, med masse bra skating, været til tross. Det var svært hyggelig blant annet å se at mange skatecrew hadde roadtrips mot NM og Stavanger. En god tradisjon vi setter pris på! Vert NM kom tilbake til Tjøme i sommer, og der var stemningen topp. Videoene snakker for seg selv:

Bare noen dager etter NM, kom meldingen fra Rio at skating skulle inn i OL. Ja, da var vi i gang da. For å kunne ta en beslutning om vi skulle inn i NIF, var det essensielt å få samlet klubbene for å ta en avstemming. Ekstraordinært landsmøte ble holdt,  avstemming om vi skulle inn i NIF ble gjennomført og valget tatt. Alle klubbene som var tilstede stemte for at dette måtte vi gjøre, etter to timers redegjørelse fra NORB, og mange krevende spørsmål. Alle veivalg skal bety noe, og må gjennomgås nøye. Det er med ett visst alvor og ydmykhet vi nå går videre med det mandatet klubbene har gitt oss. Vår dialog videre med NIF har vært god, vi har opplevd å bli møtt med respekt for valgene vi har gjort, kanskje ikke minst for måten vi har gjort det på. NIF har også anerkjent oss som organisasjonen som skal ta skating videre, samtidig som vi er klare på at vi har en kultur som er viktig å bevare, idrett eller ikke.

Som tidligere sagt, finnes det ingen internasjonal organisasjon som har representert skating, men IOC har nå engang valgt det internasjonale FIRS, til å håndtere organiseringen, og en litt mer fristilt komité til å håndtere konkurransene. Vi ser for oss at det blir en bøtteballett, når alt dette kommer i støpeskjeen på engang, men ser da samtidig nytten av ett hjelpsomt NIF og tett dialog med det svenske skateboardforbund. Men fane-saken for oss er den nasjonale strukturen, og der har vi sett på flere muligheter. Nå rett før jul, bestemte styret i NORB seg for å gå i dialog med snowboardforbundet, der vi ser flere likheter enn ulikheter, flere muligheter enn umuligheter. Jeg ser spesielt frem til å se hva hva vi kan gjøres for å bedre forholdene til driften av innehallene i Norge. Det faktum at vi bor i Norge, som er et snøhøl store deler av året, er ikke til å komme forbi.

Så over til noe annet,

I denne prosessen, både som leder i NORB, og som skater, har ofte stilt meg spørsmålet om hva som er skatingens egenart, og hvordan kan vi beskytte den? Kan vi beskytte den? Mange diskuterer inntoget av store konkurranser er skadelig for egenarten, men jeg er litt usikker, konkurranser har alltid vært viktig i skating, og mange av de som regnes som core-skatere ble nettopp funnet gjennom konkurranser. Er konkurranser viktige, eller er det bare at de oppleves å være så viktige? Er det skateparkene som er så viktige, eller opplever vi dem bare som grunnleggene viktig for å kunne skate? Jeg tror jeg forsiktig vil mene at det er en stor forskjell på hva som virkelig er viktig, og hva som oppleves viktig. Dere vil kanskje ikke være enig, men å ha skateboardet stående ved siden av ytterdøra hjemme bør kanskje ikke oppleves som så viktig. Men for meg, er ikke det bare viktig, men blitt av aller største viktighet. Viktigheten at det skateboardet alltid står der minner meg på at det er bare å åpne døra, så er jeg fri. Da kan jeg rulle hvor hen jeg vil, og skate på hva som helst, hvor hardt, eller bare cruise. Om skating noen gang skulle bli mer komplisert enn det, tror jeg vi mister egenarten vår, så kan vi diskutere så fletta flyr om andre ting  som oppleves som viktig, men som i bunn og grunn kanskje ikke er det aller viktigste.

Brettet foran utgangsdøra er viktig
Brettet ved utgangsdøra er viktig!

 

 

Med det, ønsker jeg dere et godt nyttår!

Hilsen Per Olav, på vegne av NORB-styret.

 

Håper så mange av dere har en liten re-watch av et utvalg norske hits i 2016: